Stadsbygds historie

Historiske hendelser for Stadsbygd i Trøndelag

Er det noe som mangler, er feil eller som du ønsker mer informasjon om? Ta kontakt via min Facebook-side (link) 

Oversikt over historiske hendelser i Stadsbygd:

Eldre steinalder
Ca. 4000 f. Kr. En eller flere mennesker hogger inn helleristninger av jaktvilt på en bergvegg i strandkanten ved Stykket. Trolig var tegningene ment å ha en magisk kraft eller en rituell funksjon.

Yngre steinalder
Ca. 3500 f. Kr. På en stor stein ved Gjelhaugen lages det noen stiliserte ristninger av hjortedyr, en jeger med våpen og noen geometriske figurer.

Bronsealderen
ca. 1800-500 f. Kr Fra denne perioden vet en at minst 58 gravrøyser blir bygd langs fjorden på Stadsbygda. De avdøde har med seg verdifulle gjenstander i gravene.

Jernalderen
Ca. 500 f. Kr – 1000 I folkevandringstida ca. 400 – 600 e. Kr. blir det bygd større og mindre gravhauger på de beste jordbruksområda på bygda. Det har trolig vært enda flere enn de 78 haugene Gerhard Schøning registrerte i 1774.

ca. 920

Harald Hårfagre og Erik Blodøks med hærmennene sine går i land på Reinssletta i Rissa. De er bestemte på å gå til krig mot sønnen/halvbroren Halvdan Svarte og krigerne hans som har segla ut fra Lade og lagt til lands ved Torshaugen. Takket være meget godt meglerarbeid av skalden Guttorm Sindre blir det ingen slagmark verken i Rissa eller på Stadsbygda.

ca. 960

Stadr blir et skipreide. Kongen gir bygda ansvar for å ha et
leidangsskip. Det skal være utrusta med 40-60 våpenføre, væpnede
menn. De skal ha nok proviant til tre måneder i tilfelle det blir krig.

ca. 1000

Vættan på Øverskott blir en del av et landsomfattende varslingssystem.
Til enhver tid skal det være en stor trevarde her. Den skal tennes på i
tilfelle det blir ufred eller krig i landet.

1177

Kong Sverre går i land på Raudabjørg (Rauberget) og holder krigsråd
før han går til angrep på Nidaros.

1185 1. påskedag

Ingemund Torgersen tar til som prest ved Mariakirka på Rein på
Stadsbygda.

1. mai 1198

Slaget mellom kong Sverre og baglerne på fjorden utenfor Stadsbygda.

1203

Gudmund, fostersønn til Ingemund prest på Stadsbygda, blir biskop i
Holar på Grønland. Han fikk tilnavnet ”Gudmund den gode” og vart av
inuittene betrakta som helgen i lang tid etter at han døde i 1237.

ca. 1300

Lynnedslaget og regnflommen som deler gården Nedreskott i to. Dette er ei så sterk opplevelse at navnet på gården blir Brørskift (i dag Brødreskift)

september 1349

Svartedauden slår til for fullt i distriktet. På Stadsbygda blir 38% av navnegårdene lagt øde.

1434

Erkebiskop Aslak Bolt har tre dagers visitas ved kirka på Rein på Stade. 1520 Kongen i København krever inn ekstra formuesskatt. Det svir hardt for mange på bygda.

1537

Erkebiskop Olav Engelbrektson rømmer landet. Mange påstår at det ene av de tre skipa forliser i sterk vind mellom Brørskift og Selva. Store verdier går tapt.

ca. 1540

Hallvard Thorsteinssøn kommer hit som den første lutherske presten i
bygda.

1557

Innkrevinga av Skipsskatten svir hardt for mange i bygda.

ca. 1560

Hr. Jakob tar over hyrdeansvaret for menigheten på Stadsbygda.

ca. 1582

Adelsmannen Hans Ovesen Rød fra Danmark bygger den første oppgangssaga på Fosen ved Eksetfossen. I en hundreårsperiode er produksjonen av planker og bord stor. Det er betydelig eksport til Holland og England, og skogen på bygda får svi hardt.

ca. 1580

Knud Kristensøn blir ny prest i bygda.

ca. 1585

Stor brannkatastrofe på Skei. Mange mennesker omkommer i flammene når fellestunet med de gamle røkstuene brenner ned. Fra nå av får husa på bygda etter hvert vindu i veggen og ikke bare en ljore i  taket.

ca. 1586 Et stort sagbruk blir bygd ved Eksetfossen på Sagberget. Pådriver er
finansmannen og lensherren i Trøndelag, Hans Ovesen Røed.

1589 01.03 Ecclesia Stadsbygdiensis etableres. (Stadsbygd lutherske menighet
stiftes) 55 bønder på Stb. blir ening med den nye lutherske kirkeøvrig-
heten om å vedlikeholde et kirkebygg og lønne en prest. Dessuten skal
de bygge og vedlikeholde visse bygninger på prestegården. Den lokale
menigheten blir rekonstruert og begynner sitt virke.

ca. 1600 Johannes Mikkelsøn inntar husa på Alshaug prestegård.

1610 Bondelensmann Kristoffer Solem og lagrettemann John Grønning blir
valgt til å representere prestegjeldet i hyllinga av prinsen, hertug
Christian i Oslo.

1621 Jørgen Jensen Bull blir ny sogneprest og setter etter hvert i gang
stor tømmerhogst og sagbruksvirksomhet flere steder i prestegjeldet.

1624 Oluf Håssåker tar over som lensmann etter Siver Trongen.

1625 Medhjelperordninga etableres på Stadsbygda. To gode menn får i
oppdrag å støtte presten i de gjøremåla han har i kirka og i
lokalsamfunnet.

1635 Husa på Overekset blir flammenes rov.

1636 Fire bønder på bygda blir bøtelagt for ikke å ha utført pålagt skyssplikt.

1640 Tore Håssåker blir lensmann etter sin far Oluf.
1642 Dette året og et stykke inn i det neste blir Stadsbygdske kompani organisert
etter at kong Kristian 4. i 1628 hadde bestemt at landet skulle ha en ny
hærordning.

1643 På øvingsplassen for Stadsbygdske Kompani ved utløpet av Prestelva
holder offiserer streng eksersis av soldatene etter høymessa på
søndagene.

1644 Stadsbygdske Kompani får ny struktur og organisering.

1647 Kongen i København kommer med en ny skattereform for Norge.
Gårdene blir delt inn i fullgårder (full skatt), halvgårder (halv skatt)
og ødegårder (kvart skatt). På Stadsbygd er det åtte fullgårder, 39
halvgårder og 15 ødegårder.

1648 august Lars Brødreskift velges til representant til Riksdagen i Kristiania.
712 utsendinger avlegger ed til den nye kongen, Fredrik 3. Monarken
blir feira med overdådig pomp og prakt, der alt er iscenesatt av
stattholder Hannibal Sehested.

1653 Hans Olsen Vikan dør av spedalskhet. Han er den første her på bygda
som blir omtalt skriftlige kilder som spedalsk.

1657 Et nytt kirkebygg like ved prestegården blir tatt i bruk (på Gammel-
kirkegården).

1659 Tårnet på kirka blåser ned i en sterk storm.

1665 Presten Bull lager ei manntallsliste for prestegjeldet.

1666 Bersvein Tung utnevnes til kongelig lensmann i tinglaget.

1666 Henrik Bull tar over som sokneprest etter far sin.

1668 I en katastrofebrann forsvinner mye av bebyggelsen på fellestunet på
Håssåker. Trolig tar flammene flere liv. Heretter blir det vanlig å sette inn
større vinduer i bolighusa.

1675 Åtte bønder blir bøtelagt for forsømt skyssplikt.

1680 Myr blir militær sjefsgård for Stadsbygdske Kompani. Det varer i en
periode på 17 år.

1681 Isak Larsen Brødreskift blir ”Kongelig betroet Lensmand udi Stadsbøygdens
Tinglaug”.

1683 Futen for Fosen, Tøger Andersen, gifter seg med enka på Myr. Han er
lite populær og blir kalla ”Svartfuten”. I 14 år hadde han har denne stillinga.

1689 Ole Christoffersen Røeg blir ny prest på Stadsbygd etter svigerfaren sin.

1689 Enda en gang faller kirketårnet til jorda i en fryktelig storm.

1694 Rettsvesenet dømmer Anne Olsd. Grønning til døden for å ha født
barnet sitt i dølgsmål og gjemt det under fjøsgulvet da det døde.

1695 20.08 Denne natta fryser kornet i hele landsdelen. Nye frostnetter i september.
Folk sier det er det verste uåret i nyere tid.
1697 Hans Petersøn Arntz kommer som ny prest til bygda og får snart i gang
skoleundervisning i prestegjeldet.

1699 Den første omgangsskolen på Stadsbygda settes i gang. Tiltaket er initiert og
delvis betalt av presten Hans Petersøn Arentz. Ole Knutsen Skei og Erik
skolemester blir de førte omgangsskolelærerne her.

1701 Ei folketelling viser at det bor 599 mennesker i sognet.

1705 Plantefunn fra Stadsbygda blir omtalt i et av de første botaniske
skrifter i Norge: ”Catalogus Plantarum Norwegicarum et præprimis
Nidarosienium”.

1707 26.07 Den 20 år gamle tjenestejenta Guro Hansdatter fra Ekset blir på bygde-
tinget på Håssåker dømt til døden for å ha født barnet sitt med soldat
Arn Haktorsen i dølgsmål og deretter tatt livet av det. Noen uker
seinere blir hun frikjent for mordanklagen av lagretten i Trondheim.
Hun blir imidlertid utvist fra prestegjeldet og futedømmet.

1711 Stadsbygda får sin første karjol.

1711 Mange på bygda blir ilagt hard ekstraskatt på grunn av den store
nordiske krigen (1700-1721).

1711 En stor skogbrann svir av all skogen fra Brørskift til Råfossen.

1716 Presten Hans Pedersen Arentz får i stand et organisert skolevesen med
fire skoleholdere i prestegjeldet.

1718 11.09 Varden på Vættan står i lys lue. Det brenner fra varder over hele
landsdelen. Det er fordi den svenske generalen Carl Gustav Arnfeldt
stevner mot Trøndelag med en kjempestor hær.

1718 Jo Schei blir drept i slaget ved Dynekilen . Han var en av
Tordenskjolds soldater.

1718 Kristen Berntsen Kråknes Brødreskift overtar som lensmann etter
svigerfaren som døde to år tidligere.

1719 Kvidal blir militær sjefsgård i Stadsbygdske Kompani.

1720 Lagretten dømmer Jon Jonsen Kårli til døden for kjønnslig omgang
med dyr.

1721 Mikael Stub innsettes som ny sogneprest i bygda.

1722 06.01 En sterk storm fører til store ødeleggelser bl.a. på kirka på bygda.
Tårnet blåser ned.

1723 Den lokale matrikkelkommisjonen kommer med en ny taksering av
gårdene i bygda.

1724 Hele høsten er det meget stygt og kaldt vær. Det lille av korn som blir
så noenlunde modent, kommer ikke i hus før i advent.

1724 Ole Haftorsen Grønning tar over som lensmann i bygda.
1725 Prost Stub planter aske- og eiketrær i Prestegårdshagen og på
kirkegården. To av disse står ennå.

1726 Stadsbygd kirke blir solgt på auksjon til Ebbe C. Hornemann.

1727 En koppeepidemi gjør stor innhøsting i bygda.

1730 Gulstu blir flytta fra gammeltomta til den plassen der den står i dag.

1734 Bispevisitas der biskopen skriver at ”både drenge og piger haver lært
meere end anden steds i stiftet”.

1735 Det er et meget godt år med svært gode kornavlinger.

1736 Den første konfirmasjonen gjennomføres på Stadsbygda, samme året
som loven settes i verk i tvillingrikene Danmark/Norge.

1738 I boka som historikeren Ludvig Daae gir ut dette året, refererer han til
biskop Hagrup. Han sier at ungdommene på Stadsbygd er de mest
lærde i hele stiftet.

1741 Prost Stub stifter et legat på 200 riksdaler til drift av
”skoleindretningen” i Stadsbygd prestegjeld.

1742 En svært slem koppeepidemi herjer. I hele prestegjeldet dør over 100
barn og 50 voksne av sykdommen.

1745 Haftor Grønning blir ny lensmann.

1745 28.07 På et møte på tinggården Grønning blir omgangsskolen i preste-
gjeldet organisert slik at alle barna over fem år skal få opplæring i lesekunsten
og katekismen. En detaljert skoleplan i 18 punkter blir vedtatt og skoletollen
(skatten) innføres. Det tilsettes fire skolemestrer
i prestegjeldet med årlig lønn på 20 daler. Skoletida skal være åtte dager om
gangen på hver gård.

1746 05.08 Kong Christian 6. dør 46 år gammel. For å markere sorga ringes det
så hardt i kirkeklokkene på Stadsbygda at ei av dem faller ned fra
kirketårnet.

1749 Den første brua over Prestelva ved Fenstad blir bygd på dugnad.

1749 Bispevisitas. I protokollen står det at biskopen er lite fornøyd med
undervisninga av ungdommen. Skylda legger han på klokker Sørup.

1750 Ole Eskildsen Røberg blir tilsatt i den nyoppretta stillinga som
bygdevekter.

1751 Hybert Hybertsen Grønning blir ny lensmann.

1753 17.11 De fleste av husa på Buan blir flammenes rov i en voldsom brann.

1756 En voldsom snøvinter. I Markabygda ligger snøen inntil 12 alen høg og
forsvinner ikke før ved St.Hans.

1758 Kong Fredrik 5. gir bevilling til å drive gjestgiveri i Raudberget.
Herbergsvirksomheten her hadde begynt på 1600-tallet. Gården var
offentlig skysstasjon fram til 1923.
1759 Lorents Brønlund innsettes som ny sogneprest i Stadsbygd prestegjeld.

1761 29-30/5 Biskop Gunnerus er på visitas på bygda og bruker mye av tida til å
botanisere. I de neste 12 åra var han innom prestegården mange
ganger. Den store interessen han hadde for naturen og spesielt floraen,
er nok en viktig årsak til alle besøka hans på bygda.

1761 Stadsbygdske kompani utkommanderes til krigstjeneste.

1765 En meget hard farang tar livet av mange barn på bygda.

1765 Den militære eksersisplassen blir flytta til jordene nord/øst for husa på
Raudberget.

1766 Det er en fryktelig tørkesommer. Juni, juli og august går uten en dråpe
nedbør. Avlingene er så å si lik null.

1767 Christian Hvedding blir ny prest i bygda. Han og den svært rike
kjøpmannsdattera Elisabeth Mantzin, går i gang med bygging av en ny
og langt større hovedbygning på prestegården.

1769 Det store våningshuset på prestegården tas i bruk. Det har 24 rom
fordelt på to etasjer og til sammen ca. 500 kvadratmeter.

1769 Gården Kasset blir enkesete for preste-embetet i Stadsbygd, og madam
Brønlund med sine sju barn flytter inn i husa der.

1770 Prestbrua (Fenstad bru) blir restaurert og gjort mer solid

1772 Bygda blir delt inn i ni fattiglegder for å gi bedre hjelpe til fattige og
syke.

1772 Haftor Hybertsen Grønning blir ny lensmann etter far sin.

1773 29.03 Som den første bondegutten fra Stadsbygda får Kristoffer Olsen Foss
(1729- 1801) handelsbrev og borgerbrev i Trondheim. Foss etablerer seg med
forretningsviksomhet i Råkvåg.

1773 En farlig blodsott regjerer mellom folk i distriktet her.

1774 Historikeren Gerhard Schønning besøker bygda og lager en beskrivelse
over naturvitenskaplige og historiske forhold. Han registrer bl.a. 78
gravhauger og 58 gravrøyser.

1776 På tilbaketur fra laksevorpa i Lensvika kollesegler Morten Røberg og
sønnene Ole og Johan. Alle tre drukner.

1777 På en bytur kollsegler og drukner ekteparet Magdalena og Atle Håss-
åker utenfor Digermulen.

1777 22.05 Dordi Brynjulfsdatter Råsshålån blir halshugget på Steggelneset på
Rauberget. Anklagen mot henne er at hun har tatt livet av tre av
barna sine like etter fødselen. Mye folk fra bygda ser på henrettelsen.

1778 22.05 Pike Randi Olsd. Langmo og ukonfrimert dreng Hågen Olsen Leinsli
dømmes til fengsel i Trondheim tukthus for å ha blitt foreldre til et barn.  I tillegg får de ei bot på 15 daler.

1781 13.05 Alle husa, unntatt stabburet hos Bersvend Tung, brenner helt ned denne
natta.

1782 04.12 Husmann Ole Pedersen Smebakken får amtets bevilling til å være smed.
Han er den første på bygda med offentlig autorisasjon i dette yrket.

1784 15.09 Alt kornet helt ned til fjorden fryser bort denne natta.

1790 En stor gårdsbrann på Kasset jevner de fleste husa på gården til jorda.

1792 Peder Brandt blir ny sogneprest.

1793 Stadsbygd prestegjeld får to klokkerstillinger, en i Stadsbygd og en i
Rissa.

1797 En orkan fra sørvest gjør stor skade på skogen i bygda.

1797 Den militære øvingsplassen for bygda blir flytta til utmarka mellom
Rauberget og Buan, og det blir bygd et telt-bur der for å oppbevare
militært utstyr i.

1797 Karen Børstingen f. 1732 blir overfalt og revet i hjel av ulv på
Korsmyra øst for Kvernsjøen. Hun er da på veg heim fra Vanvikan.
På stedet står det i lang tid et kors. Det har gitt navnet på myra.

1798 Det store nøtteåret. Hasselen har ikke båret så rikt på lang, lang tid.
Nøttene ble modne i september ”Det er flere nøtter enn blader på
trærne”.

1798 Kong Kristian 7. gir Peder Mortensen Røberg fornya bevilling til å
drive gjestgiveri.

1799 21.01 Lars Myrsøra og Hans Pedersen drukner på Flakkfjorden i sterk vind.

1800 Sokneprest Hans Henrik Thaulow med familie flytter inn i preste-
boligen på Stadsbygda.

1801 Folketallet i sognet er 1114 medregna Ingdalen.

1802 Det store regnåret. Høyet råtner og kornet forblir grønt. Folk har ikke
sett så mye vann på åker og eng på mange mannsaldre.

1805 23.05 Like utenfor Storneset kollsegler kirkebåten fra Lensvika. De er på veg
heim. Åtte mennesker omkommer i bølgene, blant dem et dåpsfølge.

1805 01.07 Etter høymessa denne søndagen blir det et verbalt slag mellom prest og
menighet om de skal innføre Den Evangelisk kristelige salmebok eller
fortsatt bruke Kingos salmebok. Det hele endte i en rettssak.
1806 Etter initiativ fra Hans Nielsen Hauge drar de to første båtene fra
distriktet her på lofotfiske. Det var ”Læsarlaget” og ”Præstlaget”.

1806 Ner-Grønning blir militær sjefsgård for Stadsbygdske Kompani.

1807 Morten Nilsen Buan drukner på veg heim fra fiskefeltet. Det er storm og
båten kantrer ved Småvikan.
1809 Den danske presten Hans Nicolai Rønne tar over embetet på Stadsbygd.

1810 Det blir satt i gang koppevaksinasjoner for allmuen.

1810 Presten Rønne oppretter ei lokal forsvarsavdeling i Stadsbygd. Han er
sjøl leder av dette ”heimevernet” i flere år framover.

1811 Lars Reinssjøen og Rasmus Rein kollsegler og drukner mellom Agdenes og
Rauberget.

1812 Det store hungeråret på Stadsbygda (storklenåret). Folketradisjonen forteller
at ei mor fra Strandamarka segner død om av sult og utmattelse i
Grindbakken ved Skei. Neste vinter og vår blir også ei nøds- og redselstid
p.g.a. matmangel.

1812 Ingeborg Danielsd. Henningsbakken dør i barselsseng etter å ha født to
levende og et dødt barn. Denne hendelsen gir støtet til at det blir tilsatt
ei jordmor på bygda med noe utdanning i faget.

1812 Prost Rønne innkaller ungdommen på bygda til skyteøvelser ved
Krigshaugan på Prestegårdsøra. Dette er en slags forløper for det
heimevernet vi fikk på landsbygda mange, mange år seinere.

1813 24.07 I pur glede over friskt mjøl fra nyslått korn og herlig nystekte havrebrød
danser Rønne og hele hans store barneflokk ”havredansen” på
prestegårdstunet.

1814 11.03 Det velges to valgmenn fra prestegjeldet til valget av utsendinger
til riksforsamlinga på Eidsvoll.

1814 31.08 For å få stemmerett møter 38 menn i prestegjeldet fram for prest og
øvrighet. Med oppstrakte fingrer sverger de ubetinget lydighet mot
grunnlova og konstitusjonen.

1817 Innkrevinga av ”sølvskatten” svir hardt for mange på bygda. Innen
1. juli må staværingene betale 2194 riksbankdaler til sammen til
grunnfondet i Norges Bank.

1818 Lærer Anders Nilsen Gylland blir oppsagt på dagen etter at det kom
for en dag at han hadde satt barn på en av elevene sine.

1819 31.08 Et jordskjelv med sentrum i Lurøy er et av de sterkeste i Norge i
historisk tid. Rystelsene er så kraftige at vegger og inventar på
Stadsbygd prestegård beveger seg, og murkalk på Fenstad faller ned.
Skjelvet varer i to-tre minutter ifølge prost Rønne.

1820 Rasmus Føll blir lensmann i Stadsbygd.

1821 En slem epidemi med meslinger tar livet av mange barn på bygda.

1821 To menn fra Trongen drukner i nærheten av Munkholmen når de er
på veg til byen med ved.

1821 Brødrene Kristen, Ole og Jon Fenstad drukner på ei reise til byen.
Båten kollsegler.

1821 Den ettersøkte falskmyntneren Jens Amundsen Fenstad holder seg
skjult for øvrigheta i ei hole ved Hegglian hele sommeren og høsten.
1823 Kikhosten herjer mellom småbarna og mange dør.

1823 Det kryr av lemen på bygda. Rønne skriver: ”Fjorden er full av lemen.”

1824 Rissa og Stadsbygd får felles lensmann. Ei ordning som varer til 1892.
Det nye embetet tilfaller Rasmus Føll.

1825 Ole Trysil slutter som bygdevekter.

1825 25.11 Falksmyntneren Jens Fenstad (1778 – 1825) blir halshugget på
Nordnespynten i Bergen fordi han gjentatte ganger har tegna sedler.

1828 Johan Grøn Lund blir ny lensmann i Rissa og Stadsbygd.

1828 ultimo juli Biskop Peder Olivarius Bugge har visitas. Lærer og elever får god
omtale, mens han gir preka til presten Rønne heller dårlig karakter.

1830 Enda en danske, Lars Jessen, blir sokneprest i bygda.

1832 23.01 Leirbakkbåten forliser på veg til Lofoten, og to mennesker omkommer.
Det er Lars Johnsen Stamgården og Ole Leirbakken Håssåker , tredje-
mann om bord dør etter noen uker p.g.a. strabasene.

1832 Anne Margrethe Paulsen fra Stavanger blir tilsatt som den første jord-
mora med utdanning i prestegjeldet. Hun bor på Sundsaunet i Rissa.

1833 Den første organiserte postgangen til Fosen tar til, og Stadsbygd
Poståpneri blir oppretta på Rauberget. Bygda får post en gang i uka.

1833 Kornmagasinet settes opp på Stadsbygd prestegård. Det er telthuset,
lagerbygningen for Stadsbygdske Kompani, som blir flytta fra
ekserserplassen i Buhåggån og tatt i bruk som kornmagasin.

1836 Staværingene går mann av huse for å beskue den første dampbåten
på fjorden. Det var den engelske skuta ”Georg Canning”.

1836 Nikolay Benjamin Flood innsettes til ny sokneprest i Stadsbygd.

1837 Stadsbygd Prestegjeldskommune blir etablert. Den besto av
Lensvik, Ingdalen, Hasselvika, Rissa og Stadsbygd.

1837 02.06 Denne dagen foregår det første kommunestyrevalget (valg av
formænd).

1837 20.10 Lynet slår ned i kirka kl.10, og gudshuset blir lagt i aske i løpet av et
par timer. Dette skjer mens sokneprest Flood har konfirmasjons-
undervisning der. Noe av inventaret blir berga.

1838 Ideen om et bibliotek i prestegjeldet blir unnfanga. Stadsbygd Preste-
gjelds Almuebibliotek blir satt i drift 1. april 1841 i prestegården.

1838 Edvard Stinesen får 50 spd. i stipend fra skolekommisjonen til å utdanne seg
til lærer ved det nystarta Klæbu seminar i to år. Han er den
første seminaristen i kommunen og får klokker- og lærerstillinga på Øra.
1838 5/3 Dampskipet ”Prinds Gustaf” settes inn i den første regulære kystruta,
Nordlandsruta. Den hadde få anløp. I tillegg til Nidaros var Rauberget eneste
stoppested inne i Trondheimsfjorden.

1838 Hans Ræder blir ny lensmann i Rissa og Stadsbygd .

1838 26/11 På bytur drukner odelsgutten, tjenestejenta og husmannen og bonden på
Vålen i storm på Flakkfjorden (gnr. 8/9).

1839 Den første faste skolen på Fosen blir bygd på Klokkerøra. Den vart
finansiert med et lån på100 spd. fra skolekassens kapital og resten
dugnadsarbeid.

1839 09.01 I kongelig resolusjon blir det gitt tillatelse til å bygge ny kirke på
Stadsbygd.

1839 06.08 En kongelig resolusjon bestemmer at den første postruta i distriktet
skal gå fra Orkdalen via Geitastranda og Ingdalen til Stadsbygda og
videre til Rissa, Fevåg, Ørland, Åfjord og ende opp på Roan prestegård.

1839 Etter tidens vurderinger blir tvilsom litteratur brent på et bål på
Klokkerøra.

1840 Edvard Stinesen, den første læreren i bygda med seminaristutdanning,
får tilsetting ved fastskolen på Øra.

1840 16.10 Kommunestyret vedtar at det skal opprettes et bibliotek i bygda.
Det er lokalisert til prestegården.

1841 Anton Meldal får stillinga som lensmann i Rissa og Stadsbygd.

1842 31.07 Kirka blir innviet med 700 mennesker innenfor dørene og 700
utenfor.

1842 Postkontoret blir flytta fra Rauberget til Buan.

1844 Det bygges veg langs Langfjurru.

1845 10.04 Storstormen på Lofothavet. 500 fiskere omkommer, deriblant Johan
Karlsen Håssåkerdal og Ole Jensen Rathaug fra Stadsbygd.

1845 Jørgine Trana får stillinga som jordmor i prestegjeldet.

1845 Stadsbygd Avholdsforening blir stifta med seks medl. Fire år senere har
foreninga 90 medl. Sogneprest Flod er første formannen. Bare Røros er
tidligere ute med ei slik forening i amtet. Den ble stifta i 1843.

1846 30.06 Lars Amundsen Vatngård blir dømt til sju og et halvt års straffarbeid
for tyveri av mat og klær fra bedrestilte familier i bygda.

1846 Kornmagasinet selges og beløpet blir brukt som grunnfond i en ny
sparebank.

1847 31.05 Stadsbygd Prestegjelds Sparebank har sin første bankdag.

1847 De første husa på bygda blir assurert mot brann.
1849 02.02 Kristoffer Trang redder to menneskeliv ved å segle tvers over kvelvet
på Naustbåten i storm på Vestfjorden.

1849 Ei ny postrute fra Nidaros til Rauberget avløser den gamle ruta som
gikk fra Orkdalen og over Ingdalen til Stadsbygda.

1849 22.06 Bøkene i Stadsbygd Prestegjelds Almuebibliotek blir delt likt mellom
Rissa og Stadsbygd etter vedtak i kommunestyret.

1849 Det er mye kaldt vær og svært dårlige avlinger.

1850 26.11 ”Nidelven” settes inn i rutetrafikk på fjorden. Den er den første
hjulbåten drevet av damp i rutetrafikk i Trøndelag Rødberget er et av
stoppestedene. Tidligere har kystdampskipene ”Prins Carl” og
”Nordcap” i noen år hatt nokså regelmessige sommeranløp her.

1851 Nils Buan er den første staværingen som får skoleopplæring i jord-
bruksdrift på et kurs ved Munkvoll landbruksskole.

1852 Presten Nathan Surland Steen med familie flytter inn i embetsboligen
på Alshaug.

1852 En hissig nervefeber ( tyfus) krever mange liv i prestegjeldet.

1852 Stadsbygd Prestegjeldskommune blir delt. Stadsbygd sogn blir eget
formannskapsdistrikt med presten Nathan Steen som den første
ordføreren.

1853 13.01 Staværingene blir innbudt til å danne forening for Det norske
Misjonsselskap. Prost Nathan Steen blir første formann. Etter noen år
overtar lærer Ole Graven.

1853 Den første faste legen i prestegjeldet, dr. Hirsch, etablerer seg i Rissa.

1854 10.11 Stadsbygdens Sundhedskomissjon blir oppretta med distriktslege
Holmsen som formann + medlemmer fra formannskapet.

1855 Tyfusåret. Den slemme sykdommen herjer hardt på bygda.

1856 Det blir bygd bruer over Hermstadelva og Skarbekken. De koster
kommunen til sammen 70 spesidaler.

1857 Nils Buan velges til ny ordfører.

1857 15.10 Veien mellom Ersland og Kårli er ferdig stukket.

1859 01.03 Stadsbygdens Brandforening stiftes. ”Forsikring mod Ildsvaade paa
Medlemmenes Huuse” (Fosen Gjensidige Branntrygdelag).

1859 23.04 Stadsbygda får sin egen forlikskommisjon med Nils O. Pukstad og
Nils Buan som medlemmer.

1859 06.04 Kommunen kjøper kirka av Sigismund Chr. Selmer for 2000 daler.

1860 Tallet på husmenn i bygda når toppen. Folketellinga viser at det i alt
er 103 husmenn med familier på Stadsbygda.

1861 Skolekommisjonen vedtar at undervisninga skal foregå i seks faste  rodestuer i tillegg til fastskolen på Øra. Omgangsskolens tid er forbi.

1862 Henrik Horneman tiltrer som lensmann i Rissa og Stadsbygd.

1862 Stadsbygdens og Rissen skytterlag stiftes. Laget legges ned i 1869.

1863 21.01 Kommunestyret drøfter stiftelse av et sogneselskap. Det blir vedtatt
å samarbeide med Rissa om å etablere denne foreninga.

1863 Stadsbygdens og Ritsens Sogneselskap har et stort dyreskue (fesjå)
på Stadsbygda med ca 100 kreature. Det er 54 medl. i foreninga.

1863 Den første landhandelsvirksomhet på Stadsbygda foregår over en disk
på Buan.

!863 Jakob Holtermann på Ner-Grønning tar over som ordfører i bygda.

1863 Ny bru blir bygd over Prestelva ved Fenstad.

1863 Brannforeninga vedtar å ansette en feier.

1864 Det første jordstykket på Stadsbygda blir drenert med teglrør. Det
skjer på Prestegården.

1864 04.10 Kommunestyret vedtar for første gang å overta gjelda for en bolig som
er tatt under tvangsauksjon. Gjelden er på 200 daler.

1865 01.01 Stadsbygd kommune får sjølstendig ansvar for omsorgsvesenet og
skolestellet.

1865 Som ny lensmann i Rissa og Stadsbygd tilsettes Jacob Lindgaard.

1865 Johannes Børsting velges til ordfører.

1866 Nils Buan blir kasserer for alle fire ”kassene” kommunen har.
Skolekassen, fattigkassen, kommunekassen og kirkekassen. Lønn:
10 daler årlig.

1866 Rørvik skolekrets blir en ”dobbelkrets” med 18 ukers skole årlig.
Barna fra Tørstad får Rørvik som skolested.

1866 Dette året blir det i Markabygda laga omtrent 3000 tønner som selges i
byen til en pris mellom 16 og 32 skilling pr stykke.

1866 08.12 Kommunen vedtar sitt første sunnhetsreglement. Det var så radikalt at
fogden krevde at det måtte modereres for at allmuen ikke skulle
pålegges for store byrder.

1867 Øren faste skole får økt undervisningstida fra 24 til 30 uker året slik at
det blir tre klasser som kommer til skolen til forskjellige tider, en tredelt
skole.

1867 Morten Meyer blir ny sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.

1867 Veien Kasset- Tung- Prestbakken blir utbedret.

1867 Ingeborg Anna Rein og halvbroren Karl Johan drukner på ei reise til  byen fordi båten kollsegler i en kastevind.

1867 Dårlig kornår. Havren er ikke skikket til matmjøl.

1868 Jens Åge Fenstad etablerer butikk på Brubakken.

1868 24.03 Kommunen bevilger 20 daler for å dekke utgifter til kappseglinga
ved Stavanger 4. august. Det regnes også med private bidrag. Ole
O. Reinkind velges til å delta i regattaen med båten sin,

1868 Mange fra Stadsbygda emigrerer til Amerika.

1869 21.04 Kommunestyret oppnevner en komite som skal vurdere om Ingdalen
skal fradeles og bli til en ny kommune sammen med Lensvika.

1869 Svartår med regn og nordvest vind hver dag fra april til november.
I slutten av august ligger snøen helt ned til sjøen. Kornet fryser og
og de fleste steder står kornstauren ute til over jul.

1869 14.06 Hans Petersen Brødreskiftløkken ansettes som ny bygdevekter.

1869 Jakob Myhr tar over som ordfører.

1870 Stadsbygd songlag stiftes med lærer Hans Peter Asphaug som dirigent.

1870 29.04 Tungbåten forliser på Vestfjorden og tre mennesker omkommer under
kappsegling på veg heim. Det er Johan Trang, Steffen Ottaraunet og Johan
Tung. Bare Hybert Grønning berger livet når Martin Gløtten i kameratbåten
”Persjarnet” segler over den omkvelva båten.

1870 14.08 Biskop Grimelund har visitas i bygda der han bl.a. konstaterer at
kirkesøkningen er meget god.

1870 Den samla lengden av veiene på bygda måles til omtrent 30 km.

1870 Skolen på Øra får pulter. De skal erstatte de gamle borda som elevene
satt ved.

1870 10.12 Det store leirraset på Kvidal. Nesten 80 dekar glir ut i elva i løpet av
denne dagen og i noen mindre ras året etter. Husmannsplassen
Kvidalsrønningan havner i leirsuppa. Raskanten er 5-6 meter høg.

1871 28.01 Kommunestyret beslutter å bygge ny veg til Brørskift.

1871 Peder Røberg overtar ordførervervet.

1872 29.04 Anne Kasset søker kommunen om å hegne om sine foreldres grav-
steder utover den lovbestemte tida. Etter avlag og utsettelser får hun
det innvilga i møtet 19. mai året etter.

1872 Markabygda får sin faste skole på Håmmårn.

1872 Det store lemenåret. Det kryr av lemen helt ned til fjorden.

1873 07.01 Kommunestyret vedtar å legge nytt 24 tommers skifertak på kirka. Den
gamle teglsteinen selges på auksjon.

1873 En hard skarlagensfeber herjer i bygda. Den tar livet av flere barn, bl.a.  tre søsken på Tungtrøen.

1873 Det siste leilendingsbruket på bygda vart kjøpt og gikk over i bonde-eie.

1873 Amtsdyrlegen i Fosen, S.A. Trogstad, tilbyr kontordager i Stadsbygd
mot fire daler i betaling for hver dag han er her.

1873 Det er et riktig kronår både av høy, korn og poteter.

1874 Dampbåtene i rutetrafikk tar så å si daglig med passasjerer og gods fra
ekspedisjonsbåten på Rauberget.

1874 09.11 Marie Brødreskift blir ansatt som bibliotekar med to daler i årlig lønn.

1874 Det arbeides med vegen Ersland- Bliksås- Nybrua. Det viser seg å bli et
veiprosjekt med mange komplikasjoner.

1875 23.01 Amtsformannskapet vil ha reaksjon på om skolelærernes lønn skal
forhøyes til 2 daler pr. uke, eller om den fortsatt skal være 8 ort. Med
5 mot 4 stemmer anbefaler kommunestyret at lærerlønna skal være
2 daler (10 ort).

1875 Professor Axel Blytt botaniserer på bygda. Han finner bl.a. sikori her.
Denne planta får dermed ny nordgrense i Norge.

1875 Ei enstemmig henstilling fra kommunestyret om å få posten sendt
fra Trondheim til Stadsbygda to ganger i uka.

1875 Ei folketelling viser at det bor 1901 mennesker i kommunen.

1875 25.11 Hans Olsen Reinsmark får 15 spesidaler av kommunen fordi han den
siste vinteren har fanget og drept seks gauper. Han har brukt sine helt
spesielle metoder.

1875 25.11 Skoleholder Ole Graven får fem daler i årlig pensjon for lang og trofast
tjeneste som lærer.

1876 Madam Martha Jensen ansettes som jordmor.

1877 ”Storåret åt staværingan” på Lofoten. Det er 43 båter og 215 mann
fra prestegjeldet. Gjennomsnittslott på 640 kroner pr. mann;
rekorden er på 1700 kroner.

1877 Nils N. Pukstad blir den nye ordføreren i bygda.

1877 Fredrik Stillesen blir ansatt som den første distriktslegen i Indre Fosen.

1877 høst Amtskolen har sitt første semester på Stadsbygda. Undervisninga
foregår i storstua på Raudberget. Skolen holder til der også enda et
undervisningsår.

1878 Det opprettes en egen skolekrets for Håssåkergrenda. Den legges under
Råbygdas skoledistrikt.

1878 06.11 Johan Egseth foreslår i kommunestyret ”frigivelse av de forskjellige
gårders tillagte plasser i Kirken”. Saken utsettes til grundig overveielse.
På et senere møte blir det et kompromiss ved at det settes inn fire
benker for almuen i kirkens tverrgang.

1879 Året da rekordmange fra Stadsbygd sogn er på fiske i Lofoten. I alt
er det 336 mann fordelt på 66 garnbåter og to juksabåter.

1879 Christian Nikolaysen innsettes som ny sokneprest i Stadsbygd.

1879 Etter initiativ fra amtskole-styrer August Wilhelm Uchermann, stiftes den
første kvinneforeninga på Stadsbygda. Den heter prestegårdsforeninga
”Haabet”og skal arbeide for Misjonsselskapet.

1879 Det blir danna et kirkekor med Nils Rønning som dirigent.

1880 Stadsbygda blir et eget jordmordistrikt og får egen jordmor fra 1882.

1880 09.04 Vedtak om at all skole- og fattigskatt utlignes på formue og inntekt.

1880 14.08 Søknad fra P.J. Askim om reduksjon i skatten fordi han pleier de to
spedalske sønnene sine. Kommunestyret avslår søknaden enstemmig.

1881 Røberg fyrstasjon blir oppretta. Ei fyrlykt som før hadde stått på
Glåpart fyr i Lofoten, blir satt opp på loftet på posthuset (Raustu).

1882 Stadsbygdens Totalavholdsforening blir stifta. På det meste har laget
244 skrevne medlemmer.

1882 Anna Børsting får stillinga som jordmor. Hun har ei årlig lønn på 80 kr.

1882 Betaling for bruk av kirkeklokker ved begravelser oppheves.

1883 To fiskere fra Helsetsveve drukner ved et forlis på Vestfjorden.

1883 Skytterlaget ”Tordenskiold” blir stifta med August Falbakk som
første formann.

1883 Forening for Det norske Misjonsselskap i Øvre Stadsbygd blir stifta
med lærer Lyngen som formann.

1883 Det blir vedtatt at kommunekassereren skal ha faste kontordager.

1883 Øvre Stadsbygd Avholdsforening stiftes med lærer Lyngen som leder.

1884 Aldri har så mange staværinger emigrert til Amerika som dette året.

1884 Bygdetinget får fast tilholdssted i Tingstu på Nermyr.

1884 Forhenværende prost Steen har testamentert sin gamle menighet
1000 kr som et fond for fattige skolebarn. Dette blir mottatt med
glede og stor takk.

1884 Et nytt og moderne møllebruk blir satt i drift i Råfossen. Eier er
Karl Jakobsen Schei på Oppigarda.

1884 Kommunestyret får 16 medlemmer, det samme som Rissa.

1885 Johan Vårumshaug, sønnen Johan, Isak Langfjurru og sønnen Johan
forliser i storm på veg til Halten med båten ”Pærsjarnet”.
1885 Stadsbygdens Skytterlag blir stifta med August Falbak som formann.

1885 Jordmor B.M. Vårum blir konstituert i stillinga for 1 år og 3 mnd.

1885 Den rike floraen i Leinslia blir oppdaga av konservator Vilhelm
Storm. Han skriver om de varmekjære plantene i lia i botanisk litteratur.

1885 Hermstad Songlag stiftes. Det har 16 medl. Dirigent er Anders Overegset.
Koret ble nedlagt i 1893.

1885 Det er regatta på Trondheimsfjorden. Isak Vemundstad med båten
”Tordenskjold” vinner 1. pris i kappseglinga.

1885 29.03 Stadsbygd Indremisjonsforening stiftes heime hos Peter Pukstad.
Styret består av ni menn med lærer Pukstad som formann.

1885 Enda ei stor og ny mølle settes i drift i Råfossen. Den tilhører Olbert
Olsen Schei i Utigarda.

1886 Johan Iversen oppretter landhandleri i den nye stua si på Fenstad.

1887 Johan Carl Frost tar over som sokneprest i Stadsbygd.

1887 02.03 Peder Johannessen Hopland (Kvidalsmyr) blir ansatt som bygdevekter.

1887 Stadsbygd Sogneselskap stiftes med 31 medl. Amtsagronom Aasenhus
holder foredrag om kreaturstell og smørforeninger.

1887 Sogneselskapet kjøper inn to oksekalver til avlsarbeidet, en med rent
telemarksblod og en av Ayrshirerasen. De het ”Kjelland” og ”Finne”.

1887 Etter denne regnsommeren blir det vanlig med hesjing, og folk slutter
med å la høyet tørke på vollen.

1887 Skikken med juletre blir for første gang tatt i bruk på Stadsbygda. Det
skjer i storstua i Prestegården.

1887 I løpet av dette året selges det fra bygda 200 hl. havre, 100 kveg, 40 hester,
5000 kg smør og 200 skinn som eksportartikler til England.

1888 Nils Nilsen Pukstad (1846-1890) blir innvalgt på Stortinget for Høyre.

1888 18.09 Stadsbygd Sogneselskap arrangerer et stort fesjå hos Isak Kvidal. Det
deltar 11 okser og 134 kyr.

1889 Den første separatoren blir tatt i bruk på Stadsbygda. Eier er Isak
Kvidal.

1889 Herredsstyret vedtar å foreslå en deling av sparebanken slik at Rissa
og Stadsbygda får hver sin bank. En underskriftkampanje som blir
leda av Nils Pukstad, samler 173 underskrifter på Stadsbygda.

1889 Oldfunn på Brørskift. Et ganske godt bevart tveegget sverd blir funnet
i forbindelse med grøftearbeid.

1890 Lars Foss tar over som ordfører i kommunen.
1890 mars Trollfjordslaget i Lofoten. Trolig er det flere staværinger med i
bataljene.

1891 23.08 Franzisco Cettis ballongferd over Stadsbygda ender med forlis utenfor
Brørskift.

1891 Stadsbygd blir eget lensmannsdistrikt. Nils Falbakk blir lensmann.

1892 Benjamin Schei blir den nye ordføreren i bygda.

1892 04.04 Stadsbygd Sparebank blir oppretta med kontorlokaler på Skei etter at
Prestegjeldsbanken blir delt i to (Rissa Sparebank og Stadsbygd
Sparebank).

1892 Kirka står ferdig restaurert etter tre års arbeid og får bl.a. innvendig
panel.

1892 Det blir bygd vei fra Valså til Fagerlia over Holtan.

1892 Oluf Paulsen etablerer smedverksted ved Buan.

1893 Bygginga av moloen til havna på Rauberget begynner.

1893 Veien mellom Reitan og Tranghaugen får en langt bedre standard enn
tidligere.

1893 Karl Karlsen Hansvollen kollsegler og drukner på Flakkfjorden sein-
høstes.

1893 07.07 Ytre Åsbygdens kvinneforening av NMS stiftes hos Malena og Hågen
Gafset ”Overskottforeninga”.

1894 Veien fra Utigarda Askjem til skolen blir bygd.

1894 Sentralskolen på Askjem blir tatt i bruk. Fire grendaskoler nedlegges.
Den koster 6000 kroner og er en av de største på landsbygda i
Trøndelag.

1895 04.01 Stadsbygd og Rissens Telefonsamlag stiftes på et møte på Buan. I
løpet av året blir det bygd ei linje mellom Strømmen og Buan.

1895 25.03 Nyskolen på Askjem blir offisielt innvia med stor festivitas.

1895 17.05 Den første store 17.maifesten på Stadsbygda holdes på gårdstunet på
Buan. 22 medl. fra Stadsbygd Mannskor deltar med sang.

1895 Lærer Peter Selbekk planter en jordbæråker på Klokkerøra. Den er den
første åkeren Nordafjells beregna på salgsproduksjon.

1895 Veien mellom Brubakken og Rauberget blir bygd.

1895 Havna på Rauberget står ferdig etter tre års arbeid. Kostnad 300 000 kr.

1895 i desember Stadsbygd frilynte ungdomslag stiftes med 40 medl. Benjamin Schei
blir valgt til første formann.

1895 15.12 Som den første dyrlegen får Nils Kvam stillinga som veterinær i preste-  gjeldet, etter at det fra 1874 har vært sporadiske besøk av dyrleger.

1896 Noen bønder danner et innkjøpslag. Det etableres på Øvermyr.

1896 Veien fra Dalsvingen til Rein blir bygd. (Nyvegen)

1897 i april Stadsbygdens Meieribolag stiftes. Det nybygde meieriet begynner
å ta imot melk den 13. desember samme året og har fra begynnelsen av105
leverandører.

1897 07.11 De unges moderate forening (Stadsbygd Høireforening) blir stifta På
møtet hos Daniel Askim er det 18 menn til stede. Et av måla er: ”En forening
som har til formaal at virke for udvikling i vort politiske liv i almindelighed og
for landbostandens interesser i særdeleshed.”

1898 Stadsbygd Hornmusikklag, forløperen til Musikkorpset , blir stifta med
Johan P. Størseth som formann.

1898 Skolehuset på Vemundstad blir tatt i bruk. Tidligere var huset skole-
stue på Klokkerøra.

1898 Stadsbygd Prestegjelds lærerlag stiftes.

1898 02.12 Stadsbygdens Aktiehandelssamlag (Handelssamlag) har sin første
åpningsdag.

1898 Stadsbygd Teglverk etableres og starter produksjonen av drensrør
og teglstein i august året etter. I sesongen har 20 mann arbeid der.

1898 Meierisalen blir tatt i bruk som det sentrale møtelokalet for bygda.

1898 24.02 Stadsbygd Hesteavlslag blir stifta med Johan J. Ersland som formann.

1899 i mai Kinamisjonsforening stiftes på Stadsbygd. Johan Lyngen er formann.

1899 Kirka får oppvarming. To store vedovner blir installert. Presten Frost
sier at han ikke lenger vil stå og fryse foran alteret i kirka.

1901 Stadsbygd Eggsamlag stifta med Per Tung som formann.

1901 For første gang blir kirkegården kartlagt, og nye graver etableres etter
en vedtatt plan.

1901 Den norskfødte amerikanske militærmusikeren Emil A. Fenstad
komponerer den berømte marsjen ”Stein Song”.

1902 18.03 Den første av Indremisjonens kvinneforeninger på bygda blir stifta.

1902 Telefonlinje blir bygd fra Brubakken til Vikan.

1902 Isak Vemundstad med båten ”St. Olaf” er den første fiskeren med
båtmotor på Lofothavet.

1902 Ei fyrlykt på et stativ blir satt opp på molohodet på Røberg havn.

1903 Den indre Sjømannsmisjon danner forening . Anders Halten er
formann.
1904 Lars Andreas Meek blir tilsatt som ny prest i bygda.

1904 Det blir slutt med at ungdommene fra Lensvika kommer til Stadsbygda
på konfirmantundervisning.

1905 Røberg kai blir bygd, og det blir dermed slutt med å bruke
ekspedisjonsbåt.

1905 25.02 Kirka innvier sitt første orgel. Det er finansiert for en stor del ved
hjelp av basarer og bidrag fra ungdomslaget.

1905 Den første høypressa kommer til bygda. Eier: Per Tung.

1905 Anne Brødreskift Nome reiser ut som den første misjonæren fra
Stadsbygda.

1905 06.08 Stort folkemøte på Askjem skole. Temaet er: ”Skal løsrives fra
Sverige?”

1905 13.08 Folkeavstemming om unionsspørsmålet. 1021 stemte ja til oppløsning,
en neistemme. 82,2 % oppmøte.

1905 05.11 Enda et folkemøte på skolen. Diskusjonen går hardt om landet skal
være republikk (talsmenn: Benj. Schei, Peter Selbekk) eller monarki
talsmenn: Lars Meek og Elias Grønning).

1905 12.11 Valg om landet skal ha monarki eller republikk. Avstemminga om
statsform gir som resultat at 561 stemmer for kongedømme med prins
Carl av Danmark som konge, og 256 vil ha republikk. Det er en
frammøteprosent på 65,8.

1906 Det blir arrangert langrenn på Langmo, trolig det første på Stadsbygda.

1906 Stadsbygd Skoglag blir stifta.

1906 Ingebrigt Johansen Ersland bygger bakeri og etablerer utsalg på
Åsphaugen. Det er i drift i 6 år.

1906 Johan A. Lein åpner skredderverksted.

1906 28.12 Stadsbygd Bedehus blir innviet og tatt i bruk (4. juledag).

1907 Bygdas første radsåmaskin og potetopptaker blir tatt i bruk hos
Amund Rein.

1908 17.05 Den første 17.maifesten blir arrangert på Stadsbygd bedehus.

1908 Hermstad Bedehus blir innviet og tatt i bruk.

1909 Paul Pettersen etablerer bakeri og butikk på Holtan.

1909 Øvre Stadsbygd Kinamisjonsforening stifta (Misjonssambandet).

1910 Ei folketelling viser at det bor 1926 innbyggere her. Da er Ingdalen
medrekna.

1910 Santalmisjonen stifter forening med Ola Bjørgan som formann.
1910 Tung mølle etableres på Holtan.

1911 Øvre Stadsbygdens Skytterlag stiftes. Det eksisterte til 1917.

1911 Indre Stadsbygd Kaiselskap blir stifta, og det bygges kai i Rørvika
samme året.

1912 Det blir slutt med råseglbåter fra Stadsbygda på lofotfiske. To
fembøringer herfra avslutter en over 100 år lang tradisjon.

1912 11.02 Idrettslaget Kollbøtta, forløperen til Stadsbygd Idrettslag, blir stifta med
Knut Hårsaker som formann. Ei uke seinere er det hopprenn ved Skeistrøen
med god deltakelse og 400 tilskuere.

1912 Aksel Foss bakeri kommer i drift med eget forretningsbygg i
Tungmarka.

1912 Firmaet Johan Melandsjø, Tr.heim bygger et stort importlager for
petroleum på Rauberget.

1912 Første sjølbinderen på bygda tas i bruk på Øvermyr av Kristoffer
Knutsen Myhr.

1912 Den første konkursen ved Stadsbygd Teglverk er en realitet.

1912 08.04 Den norske Sjømannsmisjonen stifter forening på Stadsbygda.

1913 Benjamin Schei (1858-1942) blir innvalgt på Stortinget for Venstre.
Han er stortingsmann i 15 år.

1913 Tung mølle flyttes til Tung og får råoljemotor som drivkraft.

1913 Stadsbygd kristelige musikklag blir stifta.

1913 17.08 Stadsbygd sanitetsforening stiftes. Pådrivere var bl.a. distriktslege
Walmar og Roberta Horneman. Karen Sand velges til første formann.

1913 Benjamin Schei blir lensmann i bygda.

1913 Stadsbygd skytterlag og skytterlaget ”Staværingen” slår seg sammen.

1914 Jakob Sann overtar ordførerklubba.

1914 Petra Nordtug fra Mosvik får stillinga som jordmor på Stadsbygda.

1915 Ungdomshuset ”Solvang” blir reist og tatt i bruk like før jul året etter.

1915 En tønnefabrikk blir etablert på Rauberget. Gustav Kraakmo er leder.
Den var i drift i bare fire år.

1915 Tusenkunstneren Petter Jensen Brødreskift bygger sin første båtmotor.

1915 Sosialdemokratene (Arbeiderpartiet) stifter forening på Stadsbygda med
Ole Blomli som første formann.

1915 Ei gryte fra steinalderen blir funnet ved Geilhaugen på Rein
1917 Jon J. Kvidal tar over som ordfører i bygda.

1917 Christen L. Dahler begynner sitt virke som sokneprest i Stadsbygd

1917 Stadsbygd Gamleheimsforening blir stifta.

1917 Smørproduksjonen ved Stadsbygd meieri legges ned.

1917 Stadsbygd Folkeakademi stiftes med Ola Sand som første formann.

1918 Spanskesyka herjer på bygda, og i løpet av to år tar den livet av mange
barn og voksne.

1918 Stillinga som bygdevekter opphører. Petter Kvidalsmyr blir den siste
på lønningslista.

1919 Tåkeklokka på Steglneset på Rauberget blir bygd og tatt i bruk.

1919 06.10 I folkeavstemminga om alkoholforbud i Norge blir resultatet på
Stadsbygda 618 for og 52 imot forbud.

1919 Sanitetsforeninga ansetter sin første sykesøster, Charlotte Christensen.

1920 25.03 Den 20 år gamle Sigvard Julius Lein forliser under fiske på Tarvahavet.
Markus Holten og Olaus Aune blir redda av Jens Hafella.

1920 Jakob Sann går på sin andre ordførerperiode.

1920 Stadsbygd mål- og minnelag stiftes med lærer Per Hoel som formann.
Laget får seinere navnet Mållaget Staværingen.

1921 Stadsbygd Trafikkselskap A/S blir stifta og den første båten
”Staværingen” kjøpt og satt i rute mellom bygda og byen.

1921 Stadsbygd Bondelag blir stifta og de stiller liste ved kommunevalget
året etter.

1921 Gustav Kraakmo etablerer assortert landhandel på Holtan.

1922 22.01 Stadsbygd får sitt første menighetsråd med Chr. Dahler som formann.

1923 21.02 Rutebåten ”Staværingen” blir pårent av M/K ”Tifjord” og synker
utenfor Digermulen ved Trolla. Alle om bord blir redda.

1922 om våren Det settes i gang med søndagsskolen på bygda. Andreas Leinslie er
leder og lærer.

1922 Tvillingeikene i Prestegårdshagen blir freda i kongelig statsråd.

1922 Indre Stadsbygd Kvegavlslag stiftes og har 32 medl. og ca 100 kyr.

1922 Andreas Leinslie blir lensmann i bygda.

1922 Gudrun Dahler velges som første kvinne inn i kommunestyret. Hun
representerer partiet Venstre.

1922 Stadsbygd Finnemisjonsforening stifta (Samemisjonen) med Ola
Bjørgan som første formann.
1922 06.12 Kommunestyret vedtar enst. et forbud mot biltrafikk i herredet.

1923 Stadsbygd Trafikkselskap kjøper den 90 bruttotonn store ishavsskuta
”Haugesund” og omdøper den til ”Staværingen”. Den var bygd i 1918.
Båten tas i bruk i rutetrafikk over fjorden 17. mai og holder på til 1961.

1923 12.07 Etter initiativ fra presten Dahler er det stor feiring av Olavsdagen på
tunet på Prestegården. 1200 er til stede. Det er satt opp ekstrabåter fra
Lensvika, Ingdalen, Hasselvika, Langseter og Kvithyll. Det er stor
stemning, godt vær, flere foredrag og mye god sang.

1923 Det første flybesøket på Stadsbygda. Et lite sjøfly, et reklamefly for en
tobakksfabrikk, søker nødhavn ved Rauberget. Dagen etter styrter flyet
ved Vikna, og begge flygerne omkommer. Det gjør et sterkt inntrykk.

1923 14.08 Tvangsauksjon på Stadsbygd Teglverk.

1923 Sigrun Buan begynner som jordmor på Stadsbygd.

1924 Bygda får sin første traktor. Eierne er Kristofer Myhr og Amund Rein.

1924 Landsmålet vinner over riksmålet i folkeavstemming i Vemundstad
skolekrets.

1924 Telefonsentralen for bygda flyttes fra Brubakken til Tungtrøen, og
Augusta Kvidal får stillinga som bestyrer.

1925 Idrettslaget Fjell-Liv blir stifta.

1925 Yngres santalforening blir stifta.

1925 16.05 Johan Buan kjøper bil, den første på Stadsbygda.

1926 Johannes Børsting tar over ordførervervet i kommunen.

1927 Skilaget ”Kollbøtta” blir til Stadsbygd Idrettslag.

1927 I en voldsom brann på Vålen blir nesten alle husa på gnr.8/1 flammenes
rov. Alle husdyra brenner inne. Familien redder seg ut i siste liten.

1928 Elektrisk lys blir installert på to steder i bygda (hos Johan
Ersland og Gustav Kraakmo). Strømmen kommer fra motordrevne
generatorer.

1928 Petter Jensen sin sjøllaga bil har sin jomfrutur, og den får
registreringsnummer U-36.

1928 Anders Langmo bygger det første elektriske kraftverket på Stadsbygda
i Bjørndalen i Langmomarka.

1928 Benjamin Schei blir tildelt borgerdådsmedaljen i sølv.

1929 På nytt velges Jakob Sann til ordfører på Stadsbygda.

1929 11.03 Stadsbygd Vanførelag blir stifta med Gudrun Dahler som leder.

1929 Etter initiativ fra Stadsbygd Ungdomslag blir storbåten ”Den siste  Viking” bygd. Finansieringa skjedde med gaver fra forfatteren Johan
Bojer, Rissa Ungdomslag og Stadsbygd Ungdomslag.

1929 Den første skolebarnsundersøkelsen på bygda. Saniteten står bak.

1929 Otterstad får konsesjon på ei bilrute Rauberget – Råkvåg. Den har fire
ukentlige turer.

1930 Den største hoppbakken på Fosen, Hunddalen, blir tatt i bruk.

1930 Båten ”Den Siste Viking” deltar på Trøndelagsutstillinga.

1931 Idrettslaget oppretter en egen friidrettsavdeling.

1931 Stadsbygd Misjonskor blir stifta med Kristian Ersland som dirigent.

1931 Stadsbyd Redningslag blir stifta med Elida Juul Bjørgan som leder.

1932 Johannes Børsting går på en ny og lang periode som ordfører.

1932 23.12 Tre gutter fra Hermstad i alderen 11, 12 og 13 år drukner under leik på
isen på Lauja.

1933 i januar Trearbeidsskolen (snekkerkurs) begynner med Olav Nyheim som lærer.

1933 23.07 Stort friidrettspokalstevne arrangeres på Buan med 70 deltakere, og det
er en voldsom interesse med ca.1000 tilskuere til stede.

1933 Stadsbygd Husmorlag blir stifta med Beret Anna Sand som leder.

1933 Idrettslaget oppretter sin egen turnavdeling.

1934 Åsvang forsamlingshus på Vemundstad blir bygd og tatt i bruk.

1935 Idrettslaget begynner å opparbeide idrettsbanen på Midtaunet.

1935 i mai Stadsbygd bondekvinnelag blir stifta med Sigrun Buan som leder.

1935 Vegen fra Langmo forbi Tørstadbrønnen til Tørstad tas i bruk.

1936 Toralv Røberg blir landssekretær i Fedrelandslaget, mellomkrigs-
tidas store tverrpolitiske organisasjon for borgelig samling mot
marxister og revolusjonære.

1935 23.06 Minnebauta over høvedsmann Kristoffer Trang avdukes på kirkegården.

1937 01.01 Fosenhalvøya Billag overtar drifta av bussruta Rauberget-Råkvåg.

1937 03.02 Konstituerende møte i Stadsbygd Elektrisitetslag. Formann blir Gustav
Kraakmo.

1937 Stadsbygd idrettslag oppretter egen fotballavdeling.

1937 Olav Frid overtar embetet som sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.

1938 13.07 Paul Tung etablerer sykkelforretning og verksted.

1938 Østre molo i Røberg havn blir bygd.
1938 Den første skoletannlegebehandlinga blir holdt i Solvang. Det er ei
tjeneste som omfatta bare 1. og 2. klasse og slutter under krigen.

1939 Det Blå Kors stifter forening med skredder Johan Lein som formann.

1939 Stadsbygd husdyrtrygdelag blir stifta.

1939 Sann’s Gartneri etableres med det første større veksthuset i bygda.

1940 09.04 Krigen er kommet hit. Flere tyske marinefartøy kommer inn fjorden.

1940 10.04 Harde kamper og trefninger mellom den tyske slagkrysseren
”Admiral Giese” og et mindre fartøy mot franske torpedobåter
utenfor Brørskiftberga.

1940 12.04 Den 24 år gamle Johan Arnt Leinslie blir skutt og drept i trefningene med
tyskerne ved Sjøvegan i Troms.

1940 16.04 Under de harde krigshandlingene på Bjørnefjell ved Narvik mister den 23 år
gamle Petter Hårsaker livet i kamp mot okkupasjonsmakta.

1940 13.06 Et engelske krigsfly skytes ned i kamp over Hermstadheia. Soldatene
Lennard Gallagher og Wallace Gowford får en brå død i et fremmed
land.

1940 01.10 De første abonnentene blir kobla til Elektrisitetslagets linjenett.

1940 23.10 Matros i handelsflåten, Karl Oskar Hårsaker, mister livet når båten
”Prinsesse Ragnhild” blir bomba i senk av tyskerne.

1941 For første gang ble det lagt gras til silofor på Stadsbygda.

1942 18.03 Tre ulver blir observert av mange i området Åsbygda-Haltvegen.

1942 Kirka får innlagt elektrisk lys i forbindelse med 100- årsjubileet.

1943 30.12 Både våningshuset og fjøset på Nermyr blir flammenes rov etter
lynnedslag.

1944 Yngres forening av saniteten blir stifta. Den har som formål bl.a. å
etablere et folkebad på bygda.

1944 11.11 Prestegårdslåna blir oppholdssted for 33 evakuerte pensjonærer fra
Lebesby syke- og gamleheim.

1945 08.02 Stadsbygd Travlag blir stifta.

1945 Johannes Buhaug blir lensmann.

1945 Stadsbygd Kristelig Folkeparti blir stifta.

1946 Johan P. Hårsaker blir valgt til ordfører.

1946 Einar Bjørndal blir lensmann.

1946 Folketallet i gamle Stadsbygd kommune er rekordstort, 2045 innb.
1946 Flell-Liv Miniatyrskytterlag blir stifta.

1947 Jørgen Haugerø begynner sin virksomhet som drosjeeier.

1947 Elida Juul Bjørgan og Johan Bjørgan bygger pensjonat.

1947 07.07 Stadsbygd Fiskarlag blir stifta med John S. Bakken som første formann.
Laget har 18 medlemmer. Det ble nedlagt i 1961.

1947 Josef Høvik etablerer sykkelverksted og forretning for sport- og
kortevarer på Askjem.

1947 Bygda får fast tannlege sammen med Rissa. Alle skolebarn får tilbud
om tannbehandling.

1947 Arne B. Schei velges som ny ordfører.

1947 Stadsbygd meieri blir overtatt av A/L Trøndermeieriet. Det er nå 210
melkeleverandører på bygda.

1947 Aksel Fikkan innsettes som sokneprest i Stadsbygd prestegjeld.

1948 25.11 Stadsbygd Saueavlslag blir stifta med 19 medlemmer og Ola Børsting
er den første formannen.

1948 Kommunen oppretter stilling som husmorvikar.

1948 Johan Iversen tar over som lensmann.

1948 08.11 Våningshuset på Trongen gnr.6/1 brenner ned til grunnen.

1948 07.08 Rissa og Stadsbygd kraftlag blir stifta.

1948 Paul Tung tar i bruk nytt forretningsbygg.

1948 02.12 Filialen til Stadsbygd Handelssamlag på Hammer blir åpna.

1949 13.02 Den nye altertavla malt av Paul A. Størseth blir vigsla av biskop
Fjellbu.

1949 Stadsbygd Israelsmisjonsforening blir stifta.

1949 13.06 Bygginga av Stadsbygd herredshus og gamleheim begynner.

1951 01.07 Handelssamlaget etablerer filial i Rørvika. De flytter inn i eget
bygg seks år seinere.

1951 08.04 Menighetsbladet for Stadsbygd prestegjeld kommer ut for første gang.

1951 Travhesten Omen Gilmaks vinner en rekke løp i Norge og Sverige.
Hingsten fra Håssåker kåres til ”Årets hest” i Trøndelag.

1951 des. Det nye folkebadet i sokkelen på gamleheimen åpner for første gang.

1952 Den første gravemaskina kommer i bruk på Stadsbygd.

1952 Arbeidet er i gang med å etablere skytebane på Breimyra.
1952 Hvite Bånd stifter forening på bygda .

1953 13.11 Stadsbygd herredshus er ferdigstilt og tas i bruk. Det er stort
oppmøte fra bygda og mange innbudte gjester med fylkesmann
Ivar Skjånes i spissen.

1953 14.11 Festen fortsetter. Stadsbygd Aldersheim innvies. Den har plass til 22
pensjonærer.

1954 Stadsbygd Regnskapskontor blir etablert.

1954 13.06 Professor Olav Gjærevoll finner orkideen fuglereir i Leinslia. Det er det
første funnet av denne planta nordafjells sia den vart oppdaga i Snåsa
i 1769.

1955 Siste delen av veganlegget Valså – Vemundstad tas i bruk etter sju års
arbeid. Vegen var ferdig fra Sentrum til Raudmollbakken i 1953.

1955 28.05 Fergesambandet Vanvikan – Skansen åpnes med ”M/S Fosenferja”
som første fartøy.

1955 Den første skurtreska på bygda blir kjøpt av Kristoffer Rein.

1955 Olav Engdal blir formelt ansatt som styrer og Bjarne Halvei blir den
første vaktmesteren ved Askjem skole. Vemundstad skole legges ned, og
elevene fra ”Den Indre Grend” blir kjørt med buss til nyskolen.

1955 21.10 Nyskolen på Askjem blir innvia.

1956 Kristoffer Rein overtar som ny ordfører i bygda.

1956 Skytebanen på Breimyra blir godkjent av Det frivillige skyttervesen.

1957 Idrettslaget oppretter en egen skøytegruppe.

1957 Bolighus og brygge går tapt i brann på Rauberget.

1957 Som en av de første butikkene på Fosen går Handelssamlaget over til
sjølbetjening.

1957 01.07 Stadsbygd får et kommunalt brannvern.

1957 01.07 Kommunen overtar ansvaret for feiervesenet og ansetter off. feier.

1957 Stadsbygd Trafikkselskap kjøper inn en bulldozer.

1957 Stadsbygd Riksmålsforening stiftes med 70 skrevne medlemmer og
Johan P. Foss velges til formann.

1957 14.12 Stadsbygd Trafikkselskap går inn i det nye Fosen Trafikklag.

1958 Havna på Rauberget blir oppmudra og kommunen bygger kai der. Den
blir bl.a. brukt til utskiping av produkter fra Teglverket.

1958 Hammer skole blir nedlagt. Elevene fra Markabygda blir kjørt med buss
til Askjem skole.

1958 Store deler av Blankbygda blir tilkobla Stadsbygd Vassverk med  Kårlibrønnen som vannkilde.

1958 I Teglverket settes det i gang med keramikkproduksjon.

1959 i mars Vemundstadbåten ”Solgull” med sju mann om bord forliser på
Helgelandskysten. Mannskapet berger seg i lettbåten.

1959 Stadsbygd bedehus blir flytta over på nye grunnmurer og gjennomgår
ei omfattende restaurering

1959 Ny kommunal kai i havna på Rauberget blir tatt i bruk.

1959 Stadsbygd Ungdomslag får eiendomsretten over båten ”Den siste
Viking” etter harde forhandlinger med rissværingene. Eiendomsretten
avgjøres til slutt ved en auksjon.

1959 august Engelsk blir obligatorisk fag i grunnskolen fra 6. klasse.

1959 Verken før eller seinere har jordbærproduksjonen på Stadsbygda vært
så stor. Til sammen er det 180 produsenter som leverer bær for salg.

1959 Den utbedra og på mange steder nye vegen Ersland- Hermstad, blir
ferdigstilt.

1959 Stadsbygd Idrettslag blir kretsmestere i fotball for seniorer.

1959 ”Staværingen” går sin siste rutetur over fjorden.

1960 Storhaugrennet mellom Vanvikan og Stadsbygda arrangeres for første
gang.

1960 Niårig grunnskole blir innført. Elevene i 8. og 9. klasse får skole-
skyss til den nye Åsly skole i Rissa. Ungdomsskolen er den første i
sitt slag i fylket.

1961 Kristoffer Rein (1912 – 1993) blir innvalgt på Stortinget for Kr.F.
Han er stortingsrepresentant i 12 år.

1961 29.11 Stadsbygd Produsentlag blir stifta med Bjarne Reinkind som første
leder.

1962 Arne Holten overtar ordførerklubba på Stadsbygda.

1962 Bokmål seirer over nynorsk i folkeavstemming om målform i skolen.

1962 09.09 Stadsbygd Bedehus blir vigsla til kirkelig bruk som interimskirke mens
Stadsbygd kirke er under restaurering.

1962 Det første rørmelkanlegget på Stadsbygda tas i bruk hos Kåre
Overskott.

1962 Stadsbygd Bridgeklubb blir stifta.

1963 01.02 Kirkedepartementet bestemmer at Stadsbygd blir fast prostesete i
Nord-Fosen prosti.

1963 Den siste husmannsplassen på Stadsbygda blir sjøleierbruk.
1963 Stadsbygd Skolekorps blir stifta.

1963 Vegen Hermstad til Kvernsjøli blir ferdigstilt.

1963 Arne Krogh & Co. begynner forretningsdrift på Stadsbygda.

1963 13.10 Stadsbygd kirke er ferdigrestaurert og får nytt orgel og flomlys.

1964 01.01 Rissa , Sør- Stjørna og Stadsbygd med unntak av Ingdalen, blir slått
sammen til en storkommune.

1964 Gulrotvaskeriet blir bygd i et samarbeid mellom Produsentlaget og
Handelssamlaget.

1965 Byggetrinn to ved Askjem skole tas i bruk med bl.a. gymnastikksal.

1965 Stadsbygd Sogelag blir stifta med Kristoffer Rein som formann.

1965 Hoppbakken ”Blomkollen” i Bauka tas i bruk. Den er det første
idrettsanlegget på bygda med flombelysning.

1966 Christoffer Selbekk vinner 5. plass i VM stor bakke i Holmenkollen.

1966 2. påskedag Bjørn Wirkola setter bakkerekord i Hunddalen med 59 meter.

1966 Åtte skoleelever blir smitta av tuberkulose. Alle i bygda må skjerm-
bildefotograferes.

1967 08.03 To personer omkommer når våningshuset i Kårli brenner ned til
grunnen.

1967 Den gamle rutebåten ”Staværingen” forliser like nord for Florø.

1967 Kommunevalget gir staværingene nesten rent flertall i kommunestyret.
Arne Holten (V) blir ordfører i fire år.

1968 Stadsbygd Historielag leder arbeidet med å flytte gammelskolen på
Askjem ned til Elvaøran. Her blir den bygd om til et båtmuseum.

1969 Hilmar Romsøy flytter inn på Prestgården og blir ny prost i Nord-Fosen
prosti.

1970 A/S Teglverksdrift går konkurs og en 72 års lokal teglverksindustri
er blitt historie.

1970 i oktober Stadsbygd Bygdeungdomslag blir stifta med Nils Foss som leder.

1971 Lysløypa ved Kleivan tas i bruk.

1972 En stor stein med ristninger fra yngre steinalder blir funnet ved Geil-
haugen på Rein. Steinen blir flytta til Vitenskapsmuseet i Trondheim.

1973 Nyvegen fra Hermstad til Denstad blir ferdigstilt og blir den første veg-
strekninga med fast dekke på Stadsbygda.

1974 i mai All inntransport av melk til Stadsbygd Meieri er slutt. Melka blir fra
nå av henta med tankbil på gårdene og frakta direkte til Trondheim.
1975 Kristoffer Rein (Kr.F) velges til fylkesordfører for fire år.

1975 Fem eldreleiligheter står innflyttingsklare like ved Stadsbygd
eldresenter.

1976 Stadsbygd skole tar i bruk byggetrinn tre, og blir en 1- 9 skole.

1976 mars Fraktebåten ”M/K Gevinst” blir skrudd ned av is og forliser på
Beitstadfjorden. Mannskapet kommer uskadd fra ulykka.

1976 juli-aug. Det gamle teglverksbygget jevnes med jorda.

1976 Stadsbygd Handelssamlag tar i bruk nytt forretningsbygg på
Valsåjordet. Byggetrinn to er innflyttingsklart ni år seinere.

1977 15.02 Bedriften Legra begynner produksjon av butikkinnredninger på
Stadsbygda i et nytt og stort kommunalt industribygg på teglverkstomta.

1977 i mai De 5500 år gamle helleristningene på Stykket blir ”oppdaga” av en
skoleelev.

1977 Dagfrid og Eindride Fenstad åpner hagesenter.

1977 i august Den gamle Teglverksbrua blir erstatta av et kjemperør i varmforsinket
stål. Det er 6 m. bredt, nesten 4 m. høyt og veier 17 tonn.

1978 Telefonen på Stadsbygda. automatiseres, og ”Sentralen” på Tungtrøen
blir lagt ned etter å ha holdt til her sia 1924.

1978 Den nye vegen fra Rørvika til Vollen i Vanvikan blir åpna .

1978 23.11 Fergesambandet Flakk- Rørvik blir tatt i bruk til ordinær trafikk

1978 Barnelaget ”Lurveleggen” stiftes med Helen Askheim som primus
motor.

1978 Benjamin Schei blir banksjef i Stadsbygd Sparebank. Ingen har vært
så ung (25 år) i ei slik stilling i Norge tidligere.

1978 Skogsløpet Måneferden mellom Storhavet og Stadsbygd skole arrangeres for
første gang.

1978 januar En ny brannstasjon blir ferdigstilt ved Valsåbekken

1978 24.11 M/F Fosen legger ut på den første fergeturen mellom Flakk og Rørvik.
1979 13.02 Stadsbygd Sparebank tar i bruk sitt eget nye bankbygg.

1979 14.06 Kong Olav foretar den offisielle åpninga av det nye fergesambandet
Flakk- Rørvik.

1979 Tung Mølle blir oppkjøpt av Rissa Mølle & Kornsilo.

1979 Pertrøa boligfelt blir bebygd.

1979 Asbjørn Vik overtar som sokneprest i Stadsbygd.

1979 i oktober Stadsbygd Svineavlslag blir stifta med 26 medlemmer det første året, og
John Langmo er formann.
1979 Sjøbakk etablerer bil- og landbruksverksted ved Valsåbekken.

1980 29.04 Museumslaget Staværingen blir stifta med Jan Olav Holten som leder.

1980 Stadsbygd Trafikkselskap blir oppløst og pengene tilfaller Museet.

1981 ”Den siste Viking” seiler til Lofoten på vinterfiske med Jon Godal som
høvedsmann sammen med elever fra Fosen Folkehøgskole.

1981 01.05 Firmaet Tung Rør etablerer seg på Stadsbygda.

1981 Indre Fosen MC-klubb med tilholdssted i Gulrotvaskeriet blir stifta.
Leder er Arnt Gunnar Haugen.

1981 15.08 Første dag med unger i Stadsbygd barnehage. Den holder til i kjelleren
i det gamle herredshuset.

1981 i desember Stadsbygda får si første bygdebok med gårds- og slektshistorie.
I løpet av 80-åra kommer det tre bind til. Bøkene er skrevet av
Kristoffer Rein.

1982 Det første byggetrinnet på skihytta ”Granlund” står ferdig.

1982 Det nye eldresenteret er under bygging.

1982 Den nye vegen fra Bradden til Buan tas i bruk.

1983 Stadsbygd Mandssangerforening stiftes med 18 medlemmer og har
Oddgeir Buan som leder.

1983 Kjell Fenstad bygger nytt handelshus og stort bakeri på Holtan etter
at han tok over den gamle butikken tre år tidligere.

1983 29.04 Nybygget på Eldresenteret med 28 klientplasser blir offisielt tatt i bruk.

1983 Fosenløpet arrangeres for første gang.

1983 26.10 Stadsbygd Pensjonistlag blir stifta med Arne Holten som leder.

1983 23.12 Grønningsbukta naturreservat blir oppretta ved kongelig resolusjon.

1984 De første husa i Grønningsmarka boligfelt blir bygd.

1984 11.04 Stadsbygd Hagelag blir stifta med Alfred Brødreskift som leder.

1984 Indre Fosen Tae Kwon Do stiftes. Stadsbygd skole blir etter hvert
treningsstedet, og leder er Hans Jørgen Helmersen.

1984 Grendahuset Sagatun blir reist på dugnad.

1985 02.03 Offisiell åpning av Stadsbygd Samfunnshus. Det nye huset ble
tatt i bruk høsten 1984.

1985 Gammelkirkegården blir restaurert og en minnebauta avduket.

1985 Stadsbygd Sparebank passerer 100 millioner i forvaltningskapital.
1986 Televerket reiser opp den 64 meter høge masta på Vardeheia.

1986 Friidrettsbanen på Stadsbygda blir tatt i bruk i nyrestaurert tilstand.

1987 Svømmehallen blir tatt i bruk.

1987 06.02 Leinslia naturreservat blir oppretta ved kongelig resolusjon.

1987 10.06 Rissa Pendlerforening stiftes med Gisle Askheim som leder. Brorparten
av medlemmene bor på Stadsbygda.

1987 Stadsbygd Båtlag etableres.

1987 Anders Mikal Holen blir den nye soknepresten, og familien flytter inn i den
gjennomrestaurerte presteboligen på Alshaug året etter.

1988 Reidar Lorentzen setter norgesrekord i spyd med et kast på 80,06 m
Rekorden blir stående i ni år. Han representerer da Tjalve i Oslo.

1988 02.05 Stadsbygd Jeger og Fiskerforening blir stifta.

1989 04.04 Kronprinsparet Sonja og Harald besøker Rauberget og Museet ved
Prestelva.

1989 17.06 Fylkesmannen Roald Eriksen foretar den offisielle åpninga av Museet,
og utstillinga om Lofotdrifta er på plass.

1990 Stadsbygd Vassverk bygges om, og ny kilde blir Husbotn.

1990 Stadr Kunstlag blir stifta med Aud G. Askim som leder.

1990 Lokalprodusert pukk fås kjøpt for første gang på bygda. Det skjer fra Jon
Bellings anlegg på Brymyrhaugen.

1991 Legra Industrier A/S blir oppkjøpt av svenske ITAB Industrier AB.

1992 01.01 En voldsom orkan fra sørvest ødelegger flere hus og svært mye skog.

1992 04.04 Billedhuggeren Oddmund Raudbergets hesteskulptur blir avduka i
sentrumsparken.

1992 Kristen Idrettskontakt, KRIK, stifter lag på Stadsbygda.

1993 mars Byggetrinn fire på Stadsbygd skole blir tatt i bruk med bl.a. nytt
skolekjøkken og musikkrom.

1995 Rønnaug Schei blir dobbelt norgesmester for juniorer på ski (5 km
klassisk og 10 km fri).

1995 Ragnar Solem etablerer bedriften Midwest i egne lokaler på Rauberget.
Byggingen av katamaranbåter i aluminium der tar slutt fire år seinere.

1995 Harald og Margit Auka setter i gang arbeidet med et motormuseum på
Rauberget.

1995 Firmaet Tuva Tøv filtmaker etableres med Dagfrid Fenstad som leder.

1995 Karin Buan gir ut en lokalhistorisk roman, ”Dordis veg til skafottet”.
1996 01.02 Velta naturvernområde blir freda etter initiativ fra grunneier Jakob
Foss.

1996 i april Havna ved Sandbakken marina er ferdig til bruk.

1996 18.05 Fosens skoleskip, ”Den Siste Viking 2”, blir sjøsatt ved Museet.

1996 Stadsbygd damelag i fotball spiller i 1. divisjon, men konkurransen
er hard, så det blir bare med dette ene året.

1996 ?? Peter Johan Schei velges til president i vitenskapskomiteen i Rio-konvensjonen
om vern av jordens biologiske mangfold.

1996 Ny prestefamilie flytter inn i husa på Alshaug. Sven Tysdal overtar som
sokneprest og prost.

1996 Delicious Salamon A/S med videreforedling av fisk tar over de ledige
fabrikklokalene i havna på Rauberget.

1996 08.10 Barnelaget Noahs Ark har sitt første møte med Henny Tysdal som
leder.

1997 01.01 Stadsbygd Handelssamlag blir kjøpt opp av Fosen Samvirkelag.

1997 Fosensopp A/S setter i gang produksjon på Grønning.

1997 01.07 Haarberg & Larsen overtar fiskeforedlingsbedrifta på Rauberget.

1998 29.01 Per Skjærvik (A) tar over som ordfører i kommunen.

1998 april Stadsbygd Sparebank oppretter filial i Rissa.

1999 Espen Rian vinner Norgescupen i kombinert for yngre junior.

1999 15.08 Jan Petter Selbekk vinner gull på 800 m i NM for 15-åringer.

1999 01.10 Drop-In fritidsklubb for barn og ungdom settes i gang.

1999 i oktober Stadsbygd 4H blir stifta.

1999 29.12 Rønnaug Schei vinner 4. plass i verdenscupen i sprintlangrenn i
Østerrike.

2000 Museumsområdet og amfiet ved Prestegården blir Rissa kommunes
1000-årssted.

2000 Kommunens 1000-års-tre blir planta på museet av fylkesordfører Arnt Frøset.

2000 En flyplass blir bygd av Håvard Ersland. Banen er 250 meter lang.

2001 09.06 Skuespillet ”Den siste Viking” blir framført i det nye friluftsamfiet
ved Prestelva for første gang. 5.500 tilskuere på ei uke.

2001 Stadsbygd Handelsforening stiftes. 26 bedrifter er medlemmer. Leder
er Dagfrid Enga Fenstad.

2001 Legra passerer 100 millioner kroner i omsetning.
2002 05.02 Fembøringen Barnehage på Valsåjordet blir offisielt åpna. Den første
avdelinga ble bygd fem år tidligere.

2002 18.05 Fosengris A/S sitt nye produksjonsanlegg på Belling blir tatt i bruk.

2003 13.08 Fosen Aquasenter på Rauberget blir offisielt åpna av fiskeriminister
Svein Ludvigsen. Bedriften ble etablert tre år tidligere.

2003 Espen Rian vinner 13. plass i verdenscupen i kombinert.

2003 Fosens første ballbinge blir bygd på Valsåjordet.

2003 Rønninganstu blir restaurert etter at den ble flytta til Museet.

2004 01.02 Espen Rian tar bronse i kombinert- NM.

2004 Torunn Bakken tar over drifta av Fenstad miljøplanter.

2004 Et av landets største kalkunfjøs er etablert på Lein. Huset har
et areal på 2,1 dekar og en årlig produksjonskapasitet på 30 000 dyr.

2004 På Buan, Foss og Langmo blir nye, flotte fellesfjøs tatt i bruk. Mange
bruk selger melkekvotene sine

2004 Peter Johan Schei velges til formann i Bird-Life International. Det er en
miljøorganisasjon med over 10 mill medl. i mer enn 100 land.

2005
På Kvidal blir et stort kalkunfjøs tatt i bruk.

Juli 2005
Stadsbygd Sparebank passerer 1 milliard i forvaltningskapital.

September 2005
Stadsbygd Stadion får kunstgrasdekke. Samla kostnad ca. 5 mill. kr.

September 2005
Rita Skjærvik blir statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg.

2006
Et stort fellesfjøs blir tatt i bruk på Vålen.

November 2006
Et ”båthotell”, hus for vinteropplagring av fritidsbåter, blir tatt i bruk på Sandbakken.

2006 03.11 Kommunestyret vedtar at Stadsbygd eldresenter blir bo-og pleiesenter fra 1.
juli 2007.

2007 febr. Stadsbygd Sparebank oppretter filial i Leksvik.

2007 25.02 Espen Rian vinner bronsemedalje i kombinert lagkonkurranse i VM i Sapporo.

17. august 2008

Dagfrid Enga Fenstad lanserer boka si ”Ull og grønne skoger. En hel-norsk grunderhistorie” på Damm forlag.

2007

Stadsbygd Hage og Kultur blir etablert med 10 medlemmer
Mai 2008
Maria Bossert åpner Heggli Bed and Breakfast. Hun henter mye av ingrediensene i maten fra egen urtehage.

16. oktober 2008

Vi får celebre gjester på Museet Kystens Arv. Det irske presidentparet er på et tre-dagers statsbesøk i Norge. Kong Harald og dronning Sonja  er verter. Avslutningen på besøket er lagt til Stadsbygda. Programmet og oppholdet her er meget vellykket. Ca. 1200 personer møter fram i amfiet.

Desember 2008

Silje Fenstad åpner det nybygde spisestedet sitt, Basilikum. Her er det også bakeri der brød og kaker blir stekt i en steinovn.

Februar 2009

Herredshuset og gamleheimen blir jevna med jorda for å gi plass til et
nytt bygg med leiligheter.
17. mai 2020
Den tradisjonelle 17. mai-feiringen blir avlyst i bygda på grunn av koronaepidemien.
2020
Stadsbygd omsorgssenter står ferdig i sentrum av bygda